Omsorgsregnestykket går ikke opp

Norges plan for eldreomsorg har møtt en vegg som ingen budsjetter kan flytte: regnestykket. Landet er i ferd med å få langt flere mennesker som trenger omsorg, og samtidig færre i arbeidsfør alder til å gi den.

En demografisk knipe, i tall

Regjeringens egen Helsepersonellkommisjon la dette tydelig frem i rapporten Tid for handling fra 2023. Antallet personer over 80 vil stige fra omtrent 390 000 i 2020 til rundt 640 000 i 2040 — en kvart million flere i den aldersgruppen som trenger omsorg mest. I samme periode forventes Norges befolkning i arbeidsfør alder å slutte å vokse, og å begynne å krympe i absolutte tall fra midten av 2030-tallet.

Legg de to kurvene oppå hverandre, og konklusjonen er nådeløs. Kommisjonen anslo at med dagens utvikling måtte nærmere én av fem av alle som jobber i Norge være ansatt i helse og omsorg innen 2040. Det er ikke en arbeidsstyrke et land bare kan ansette. Kommisjonens hovedbudskap var utvetydig: tjenesten kan ikke løse dette ved å legge til folk, for folkene vil ikke være der.

Å gjøre mer med de samme hendene

Hvis man ikke kan legge til ansatte, er det eneste gjenværende håndtaket tiden hver enkelt som allerede er på vakt kan gi. Hvert minutt brukt på en runde i korridoren for å sjekke at en beboer ligger trygt, er et minutt som ikke går til omsorg bare et menneske kan gi.

Det er dette gapet omgivelsessansing skal gjøre mindre. Stillsense merker tilstedeværelse og at noen forlater sengen — at noen har stått opp om natten og ikke lagt seg igjen — slik at et nattevaktteam kan gå til den som trenger dem i stedet for å sjekke hvert rom etter tur. Det erstatter ikke en omsorgsperson. Det peker de få som finnes mot riktig dør.

Regnestykket endrer seg ikke. Det som kan endre seg, er hvor langt hvert par hender rekker.

Befolknings- og arbeidsstyrketallene beskriver Norge som helhet (Helsepersonellkommisjonen, NOU 2023:4); det er nasjonale framskrivninger, ikke Stillsense-målte resultater.